høyfartstog

- Det er grunn til å anta at premissene i Jernbaneverkets utredning er tilpasset en ønsket, negativ konklusjon, framfor å være i samsvar med Stortingets oppdrag, heter det i brevet til Riksrevisjonen.

Næringsforeninger rundt hele kysten ber Riksrevisjonen gå gjennom det materialet som ledet fram til konklusjonen i Jernbaneverkets høyhastighetsutredning.

Skrevet .

 Haugesundregionens Næringsforening er blant organisasjonene som mener det er nødvendig for Riksrevisjon å ettergå det arbeidet som Jernbaneverket har gjort.

Jernbaneverkets høyhastighetsutredning skulle danne et viktig grunnlag for Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan 2014-2023, våren 2013, og for utformingen av jernbane- og samferdselspolitikken i Norge.

I vedtak av 15.06.09 om NTP 2010–2019 ba Stortinget om utredninger som har «bygging av høyhastighetsbane som siktemål.»

Samtidig ba man Samferdselsdepartementet om å ta «stilling til (…) hvilket arbeid som skal skje henholdsvis i regi av Jernbaneverket og eksterne jernbanefaglige miljøer.»

19.02.10 valgte Samferdselsdepartementet å gi hele oppdraget til Jernbaneverket. Utredningen ble presentert 25.01.12 og hadde som hovedkonklusjon at høyhastighetsbaner ikke vil være tilrådelig for Norge.

Jernbaneverket har av flere blitt kritisert for brudd på Stortingets utredningsoppdrag, og for å ha trukket feilaktige konklusjoner.

Jernbaneverkets høyhastighetsutredning medvirket sterkt til at Regjeringen i 2013 la realiseringsarbeidet for høyhastighetsbaner på is. Det er derfor spesielt viktig at Riksrevisjonen undersøker om utredningen er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Konsekvensene av den eksisterende utredningen kan være at man nå bygger jernbane etter feil konsept, på feil sted og for et lite lønnsomt fartsnivå.

Jernbaneverkets høyhastighetsutredning kan derfor ha forsinket de sterke, positive virkningene for næringsliv, bosetning, klima og miljø som et moderne jernbanenett vil kunne gi.

 

 

-Stortinget og samfunnet forøvrig må kunne ha full tillit til at fagetatene utfører sine utredningsoppdrag på et velfundert og objektivt grunnlag. Jernbaneverkets høyhastighetsutredning, som var ment å være et faglig innspill i behandlingen av Nasjonal Transportplan, framstår mer som et partsinnlegg i debatten om norske høyfartsbaner, enn som et faglig fundament for politiske beslutninger.

 

Påfallende og tvilsomme valg av konseptuelle og metodiske forutsetninger gir grunn til å anta at premissene er tilpasset en ønsket, negativ konklusjon, framfor å være i samsvar med Stortingets oppdrag.

 

Etter vår oppfatning er Stortinget blitt forledet til å fatte vedtak på sviktende grunnlag. For å avklare dette forholdet, bør Riksrevisjonen gå nøye gjennom materialet og prosessen som ledet fram til konklusjonene i Jernbaneverkets høyhastighetsutredning, heter det i brevet til Riksrevisjonen.

Bak brevet står bl.a. næringsforeningene i Trondheim, Mørekysten, Ålesund, Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, samt Oslo Handelsstandsforening.