Severeide egil 2013

Bompengekontrakten med bilistene er skjør og den må føles rettferdig om den skal ha sin berettigelse, skriver HN-direktør Egil Severeide

Skrevet .

Samferdselsutvalget i fylket snudde opp ned på fylkesrådmannens innstilling og går for en kraftig økning i bompengesatsene på Haugalandet.

«Vi ser behovet for veiutbygging og det er unison enighet kommunene imellom at det må bygges ut mer vei», forklarer utvalgsleder Arne Bergsjord.

Monn det. Og for enhver pris?

Det er ikke mer enn et halvt år siden en herværende lokalavis dokumenterte store overskridelser i de de fleste prosjektene i Haugalandspakken.

Parallelt gjennomførte vi i Næringsforeningen en spørreundersøkelse for å høre hva våre bedrifter mente om forslaget til en radikal økning i bompengesatsene.

Svaret er ikke til å ta feil av:

Mer enn halvparten av næringslivslederne på Haugalandet sa nei til takstøkning i Haugalandspakken. Hver femte fryktet forslaget om en tilnærmet dobling av bompengesatsen kunne få økonomisk betydning for bedriften.

Kostnadssprekk, dårlig styring og «for dyre» løsninger, var blant argumentene som ble brukt.

Særlig  anleggene i Førresbotn og Skjold fikk gjennomgå. Det er blitt fint og flott, men jammen har det kostet. Hvis det skal fortsette slik, blir det ikke mye penger til nye vegprosjekter, het det i kommentarene.

La det være klart; Næringsforeningen har akseptert at bompenger må til for å bygge veger på Haugalandet. Men vi har stilt et stort spørsmålstegn ved hvorfor prosjekt etter prosjekt blir så veldig mye dyrere enn forutsatt, og som konsekvens; at vi får mindre veg for hver krone vi betaler.

Er styringen med prosjektene for dårlig?  Bygger vi for fint og flott? Hvor er politikernes ansvar?

Vi utfordret Vegvesenet på dette, og svarene vi fikk, var interessante. Vi spurte om kostnadssprekken i tre prosjekter: E134 Førresbotn, E134 Skjold-Solheim og Fv. 47, Kvala-Fagerheim.

Felles for forklaringene er at det ved oppstart av Haugalandspakken i 2018 ikke forelå reguleringsplan for noen av prosjektene, at det har vært endring i momsreglene og prisstigning på 35-40 prosent, og at nye myndighetskrav i forhold til støy og trafikksikring har påvirket prisen.

Men; det kommer også fram at kommunale krav har bidratt til å fordyre prosjektene:

E134 Førresbotn: Tysvær kommune krevde for eksempel vei til båthavn

Fv.47 Kvala-Fagerheim: Haugesund kom med kommunale krav som miljøtunnel og parkbru. I tillegg har kommunen krevd ekstra rensing av overvannet, ut over de standardkrav som er satt.

Det synes altså som om vertskommunene benytter anledningen til å få gjennomført lokale prosjekter som fordyrer selve hovedprosjektet og som bilistene må ta regningen for.

Da har vi ikke berørt Skjold-Solheim, som ble kåret til «Norges vakreste veganlegg», men som ble et helt annet prosjekt enn først planlagt med tilhørende kostnadssprekk. Prima kvalitet er flott, men konsekvensen er at Haugalandspakken tømmes og at det blir mindre igjen til de prosjektene som ligger i køen.

Det er slike momenter som gjør at vi i næringslivet ikke uten videre vil si ja til en kraftig økning av bompengesatsene. Ta en pause og lag skikkelige rammer, er vår tabloide framstilling.

Kontrakten med bilistene er skjør og den må føles rettferdig om den skal ha sin berettigelse.