johan sveerdrup statoil

Aldri har et gigantfelt blitt ønsket så velkommen som Johan Sverdrup

Skrevet .

 

Når du har levd en stund er sjansen for å bli skikkelig «øvegidde» relativt mindre.

Men jeg må innrømme at jeg fikk hakeslipp da Statoil-direktør Kjetel Digre på Næringsforeningens konjunkturmøte for noen uker siden fortalte om planene for Johan Sverdrup-feltet.

De er så enorme at det grenser til det ufattelige. Med forventede ressurser på 1,7 – 3,0 milliarder fat olje vil feltet være et av de viktigste industriprosjektene i Norge de neste 50 årene.

Utbygging og drift av elefantfeltet vil gi inntekter og sysselsetting til flere generasjoner.

Og for en lykke at det ble funnet nå, og ikke i 1976. Da var oljeborerne bare 200 meter fra å treffe reservoiret.  Hadde de skutt blink, ville feltet antageligvis vært godt utbygd og halvveis tømt allerede.

Men nå ligger det der, midt på Utsira-høyden et langt steinkast fra vår nære kystlinje og bare venter på å bli unnfanget.

Og aldri har et gigantfelt blitt ønsket så velkommen som Johan Sverdrup. For det kommer midt i en periode der norsk olje- og gassindustri hiver etter pusten.

Halvert oljepris og mange skrinlagte prosjekter har skapt oppsigelsesbølger og usikkerhet om framtiden.

Det kommer til å bety enormt for norsk industri. Å bruke ordet «redningsplanke» er for mildt, mener analytiker og sjeføkonom Knut Anton Mork. Det er dette feltet som kan forhindre at vi kan bruke krisebegrepet om norsk økonomi.

Det ligger i et modent feltområde med mye infrastruktur rundt seg og tåler en oljepris helt ned mot 40 dollar fatet.

For vår region er Sverdrup en gedigen julegave midt på våren. At Aibel, som har kuttet 250 årsverk i Haugesund, sikret seg en av hovedkontraktene på bygging av plattformdekket, sikrer hundrevis av arbeidsplasser i regionen. Mye av jobben skal gjøres i Haugesund og selve sammenkoplingen skal skje i Bømlafjorden. Fra 2016 til 2018 vil hele Haugalandet merke at Sverdrup er i gang.

Som om ikke det er nok skal gassen fra Sverdrup-feltet sendes via Statpipe til Kårstø. Ikke de store mengdene, men det bidrar til å opprettholde forsyningene til dette viktige gassknutepunktet langs norskekysten. Og siden Sverdrup-feltet skal drives med kraft fra land, må det bygges landanlegg på Haugsneset like ved Kårstø. Også her blir det investeringer og arbeidsplasser i en hektisk anleggsperiode.

Summa summarum; i en periode med dystre spådommer om norsk olje- og gassindustris definitive reise mot solnedgangen dukker elefanten Johan Sverdrup opp og sprer ny optimisme.

For Haugalandet aner vi konturene av et  lite eventyr. Nå håper vi bare at Stord og Kværner får napp i neste runde og får være med på reisen..