Skrevet .

 

En bekjent av meg med røtter i offentlig forvaltning i Oslo-området spurte en kollega som hadde vært på besøk i Haugesund, hva han syntes om byen.

-For å være ærlig; en sliten by, var hans dom.

Jeg har tenkt mye på den karakteristikken i uke etterpå. Haugesund- en sliten by?

Det er ikke det vi liker å høre.

Og jeg har trasket bygater og tilstøtende områder opp og ned for å se om det stemmer. Jeg har prøvd å se på bygningene, gatene, uteområdene med nye øyne.

Og jeg er redd jeg motvillig er kommet til samme konklusjon:

Haugesund er en sliten by.

Hva legger jeg i definisjonen?

Fortau som ser ut som krøtterstier enkelte steder, hus og forretningseiendommer som skriker etter et strøk maling, stygge sår i veglegemet.

For å nevne noe.

Du merker det ikke i det daglige. Du blir vant med forfallet. Men når du får høre hvordan andre ser på den byen du er så glad i, tvinges du til å se på omgivelsene med nye øyne.

Det er ikke et behagelig syn.

Men samtidig; det er ikke store innsatsen som skal til for å oppgradere byens ansikt.

Gi det et freshere preg.

Innkjøp av noen ti litere med maling vil hjelpe mye. Jeg har sett noen utmerkede eksempler i både Strandgata og Haraldsgata det siste året. Bygninger som har stått til nedfalls har fått et nytt liv med profesjonell bruk av malerkosten.

Noen bygg ser så slitne ut at de burde saneres. Om kommunen har myndighet til det, bør eierne umiddelbart tilskrives med krav om snarlig utbedring.

For nå er det vår, og folk vandrer gatelangs. Til sommeren kommer tusenvis av cruiseturister til å saumfare byen vår.

La dem ikke bli skuffet.

Ta et tak og gjør Haugesund til et vakrere sted å være!