westcon florø

Det er lysning i sikte, skal vi tro ulike konjunkturrapporter som er kommet de siste ukene. Bunnen er nådd. Norsk økonomi er i vekst.

Skrevet .

Men veksten er ujevn. Husholdningsrettet tjenesteyting, bygg og anlegg og tradisjonell industri vokser mest.

Bedrifter med tilknytning til oljenæringen sliter fortsatt. Men etter flere år med lav aktivitet og store nedbemanningsrunder er det  tegn til bedring.

-Oljeleverandørene rapporterer fortsatt om fall i produksjonen, men nedgangen har avtatt siden mai», skriver for eksempel Norges Bank.

Ingenting gleder oss mer.  Men vi trenger noen flere bekreftelser før vi riktig skal tro på det. Fortsatt er det 12000 ledige hender i fylket. Fortsatt er ledigheten i Haugesund på 5 prosent, Karmøy 4. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet, og bedrifter jeg snakker med, sliter fortsatt tungt.

Så- ja, det er positive trekk, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre. Og konsekvensene av ny teknologi, gjerne kjent som «Den fjerde, industrielle revolusjon», er utfordrende. Automatiseringsbølgen vil skyve flere ut i ledighet, særlig lavt utdannet arbeidskraft i jobber som lett lar seg erstatte av roboter. Men ny teknologi gir også muligheter. Store muligheter. Det fikk vi demonstrert under vårt seminar «Industri 4.0» nylig.

Men- det er gjort en fenomenal jobb i mange bedrifter for å kutte kostnader. Se på Johan Sverdrup-utbyggingen, der kostnadene på et drøyt år ble redusert med 24 milliarder kroner. Nå er feltet lønnsomt med en oljepris på 25 dollar fatet!

Det sier litt om hvor godt denne bransjen har levd. Men også mye om hvor omstillingsdyktig den er når den får kniven på strupen.

Nå gjelder det å holde trøkket oppe, fortsette kostnadsjakten og forbedre konkurranseevnen. Bare slik kan vi holde posisjonen som det verdiskapende Vestlandet. Vi vil fortsatt ha oljebasert virksomhet i mange år framover, vi vil spille en sentral rolle i norsk gassdistribusjon til Europa og vi vil få flere ben å stå på når havbruksnæringen blir mer enn produksjon og salg av laks.

De siste årene har lært oss  at intet tre vokser inn i himmelen. Som om vi ikke visste det. For hva var det Kolbein Falkeid fortalte oss under årets Haugalandskonferanse i diktet: «Hvor hadde vi det fra?»

«Hvem sa at dagene våre skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor i alle verden hadde vi det fra?»