Severeide egil 2013

Reportasjeserien i Haugesunds Avis har ytterligere forsterket inntrykket av at vertskommunene benytter anledningen til å få gjennomført lokale prosjekter som fordyrer selve hovedprosjektet, og som bilistene må ta regningen for, skriver Egil Severeide.

Er det rettferdig at næringsliv og privatbilister skal betale regningen for kommunale særkrav i Haugalandspakken, spør HN-direktør Egil Severeide i ukens kommentar.

Skrevet .

 

Mine ex-kolleger i Haugesunds Avis har gjort et godt stykke journalistisk arbeid med å gjennomgå kostnadsutviklingen i noen av de store byggeprosjektene i Haugalandspakken.

Her er vi gjort kjent med hvorfor overskridelsene er blitt så store. Noe er naturlig (prisstigning, planendring, nye forskrifter). Men noe er også høyst besynderlig. Som kommunale og fylkeskommunale ønsker om ekstravagante miljøtiltak, som tilsynelatende har passert Haugalandspakkens styringsgruppen uten tanke på hvem som skal betale.

Særlig oppsiktsvekkende er historien om miljølokket og andre parkmessige anlegg på rv47 på Kvala, som fordyret prosjektet med 83 millioner kroner. Her har det helt til det siste vært uklarhet om hvem som skulle ta regningen.

–          En gang sa politikerne at kommunen skulle ta ekstrakostnaden, men det er aldri blitt sånn, sier prosjektleder Frank Færaas til Haugesunds Avis.

–          Det er kommunen som er planmyndighet, og kommunen kan i prinsippet legge på så mye som den ønsker. Den politiske styringsgruppa i Haugalandspakken vedtok å betale økningen, sier hans kollega i Vegvesenet, seksjonsleder Ivar Thorkildsen.

Så da er saken klar; det er bilistene som får regningen. Er det rettferdig?

Da Næringsforeningen i fjor bad om svar på kostnadsoverskridelsene i Skjold, Førresbotn og Kvala var det med utgangspunkt i forslaget om å tilnærmet doble satsene i Haugalandspakken. Vi dokumenterte gjennom en medlemsundersøkelse at dette var noe bedriftene på Haugalandet ikke uten videre ville akseptere. En av fem svarte at bompengene truet bunnlinja.

Felles for forklaringene vi fikk var at det ved oppstart av Haugalandspakken i 2008 ikke forelå reguleringsplan for noen av prosjektene, at det har vært endring i momsreglene og prisstigning på 35-40 prosent, og at nye myndighetskrav i forhold til støy og trafikksikring har påvirket prisen.

Men; det kom også fram at kommunale krav har bidratt til å fordyre prosjektene:

E134 Førresbotn: Tysvær kommune krevde for eksempel vei til båthavn.

Fv.47 Kvala-Fagerheim: Haugesund kom med kommunale krav som miljøtunnel og parkbru. I tillegg har kommunen krevd ekstra rensing av overvannet, ut over de standardkrav som er satt.

Reportasjeserien i Haugesunds Avis har ytterligere forsterket inntrykket av at vertskommunene benytter anledningen til å få gjennomført lokale prosjekter som fordyrer selve hovedprosjektet, og som bilistene må ta regningen for.

Prima kvalitet er flott, og Vegvesenet skal ha ros for sin estetiske sans. Men konsekvensen vil jo være at Haugalandspakken tømmes og at det blir mindre igjen til de prosjektene som ligger i køen.

Det er slike momenter som gjorde at vi i næringslivet ikke uten videre ville si ja til en kraftig økning av bompengesatsene i høst. Ta en pause og lag skikkelige rammer, var vår tabloide framstilling.

Resultatet ville kanskje blitt et annet, dersom denne reportasjeserien hadde kommet tidligere.

Bompengesatsene ble- til tross for våre heftige protester-  kraftig oppjustert i Fylkestinget tidligere i høst.  De opplysningene som nå er kommet fram bør få både politikerne i styringsgruppen og planleggerne til å gå i tenkeboksen neste gang de får presentert prosjekter i Haugalandspakken.

God helg!

 

Egil Severeide