hordfast 2

Hordfast er et av de store samferdselsprosjektene som vil skape en helt ny dynamikk i bo- og arbeidslivet i aksen mellom Bergen og Stavanger.

Vi må ikke fortape oss i truslene, og glemme å bruke kreftene på mulighetene, skriver HN-direktør Egil Severeide i sin blogg.

Skrevet .

Jeg gikk fra Agenda-konferansen med en urolig tanke. Hvorfor er så mange opptatt av å bevare det bestående? Hvorfor er det så få som snakker om mulighetene?

Vi snakker om infrastruktur, selvfølgelig. Og alle dem som brukte taletiden til å uttrykke bekymring for konsekvensene av Rogfast og Hordfast og en reisetid på 2 timer og 15 minutter mellom Bergen og Stavanger. En gang om ti års tid.

Det ble bemerket at vi kunne miste sjukehuset, flyplassen, høgskolen, politidistriktet og mer til. Jeg fikk følelsen av at det hadde vært bedre om vi bygget en ringmur rundt hele Haugalandet for å verne oss mot konkurransen utenfra.

-Få det hullet under Boknafjorden ferdig så snart du kan, sa en framoverlent bedriftsleder til meg. For ham kunne ikke Rogfast komme fort nok. Han var ikke redd for konkurranse. Han så et større marked.

Og hvilket marked snakker vi om. Jo, et felles bo- og arbeidsmarked, der Stord og Haugesund blir viktige brikker i et Sørvestland med snart 1 million mennesker.

Victor Normann har beregnet den årlige merverdien i et integrert bo- og arbeidsmarked Bergen-Stavanger til 10 milliarder årlig.

Hans professorkollega Torger Reve har i en annen utredning anslått merverdien til 17 milliarder-bare for Rogfast!

Til sammenligning: Haugesund kommunes årsbudsjett er på knapt 2 milliarder.

Vi snakker altså om en enorm mulighet til vekst og utvikling, som vår region kan nyte godt av. Vel og merke, hvis vi utnytter den.

Vekst basert på vår strategiske beliggenhet, våre komparative fortrinn, våre næringsklynger, vår kunnskap, vårt potensiale.

Klarer vi å se 10 til 15 år fram i tid og hvilke behov regionen vår da har?

Klarer vi  å forestille oss hva vi må gjøre med byen, havnene, lokalsamfunnene, kommunegrensene, kulturtilbudene for å få vår del av kaka?

Kommer folk til å le av de temaene som vi i dag diskuterer? Fordi tid og avstand har gjort dem antikvariske?

Jeg skal røpe en av utfordringene:  Forbrukeradferd. Den  vil styre mye av utviklingen. Forbrukerne reiser der de får den beste tjenesten.  Om det er sjukehus, skole eller fly.

Om jeg må reise 45 minutter til Stavanger for å få en sjelden kulturopplevelse, gjør jeg det.

Om revmatikeren på Sola må reise til Haugesund for å få den beste behandlingen, så gjør hun det.

Jeg sier ikke at vi ikke skal bry oss om dagens strukturer.  Men vi må ikke fortape oss i truslene, og glemme å bruke kreftene på mulighetene..