En ny regjering har kommunereform som en av sine viktigste saker, leser vi etter sonderingene mellom partiene før helga. Med rene ord betyr det at antall kommuner skal ned. Hvor langt ned, vet vi ikke. Men det er bare å forberede seg. Kommunesammenslåing kommer, om vi vil eller ikke. Da er det viktig å sette seg i førersetet. Vi vil ikke ha tredd over hodet på oss et kommunekart vi ikke synes noe om. Vi må tegne kartet selv.

Skrevet .

En ny regjering har kommunereform som en av sine viktigste saker, leser vi etter sonderingene mellom partiene før helga.

Med rene ord betyr det at antall kommuner skal ned. Hvor langt ned, vet vi ikke. Men det er bare å forberede seg. Kommunesammenslåing kommer, om vi vil eller ikke.
Da er det viktig å sette seg i førersetet. Vi vil ikke ha tredd over hodet på oss et kommunekart vi ikke synes noe om. Vi må tegne kartet selv.

Haugesundregionens Næringsforening representerer nær 1600 bedrifter i hele regionen. Også hos oss er det delte meninger om hvor kommunegrensene skal gå. Men vi, som en regional aktør, har en klar oppfatning av at det er mange fordeler knyttet til større enheter.
Her noen av de viktigste argumentene:
• Likhet. Ett regelverk og èn fortolkning i motsetning til nå, hvor bedrifter opplever forskjellig praksis fra kommune til kommune.
• Kompetanseheving. Lettere å rekruttere dyktige fagfolk til etatene fordi fagmiljøet vil bli styrket og jobbene mer attraktive.
• Ressursvridning. Administrativ forenkling og besparelse- en større del av kapasiteten kan brukes til å bedre de kommunale tjenestene for deg og meg.
• Helhetlig arealbruk. Planlegge ut fra regionens og ikke bare den enkelte kommunes behov
• «Kjøttvekt». En storkommune vil gjøre oss sterkere i forhold til konkurransen med Bergen og Stavanger. Det blir lettere å opprettholde flyplass, politi, sjukehus, HSH og andre viktige regionfunksjoner.

Hvor store de enkelte kommuner i vår region skal være, er i stor grad et politisk spørsmål. Det avhenger av hva regjeringen vil at kommunene skal gjøre. Blir oppgavene for store, er sammenslåing en nødvendig konsekvens.
Med samhandlingsreform, eldrebølge og andre framtidige velferdsreformer er det ikke vanskelig å spå hvilken vei utviklingen vil ta.

I en diskusjon om kommunestørrelse, vil vi gjerne peke på en fersk utredning som analysebyrået NIVI har gjort for NRK. Her blir Haugesundregionen foreslått som en av tolv «elitekommuner» i landet med en samlet størrelse på over 100.000 innbyggere.
De andre kommunene vil, etter denne modellen som reduserer antallet fra 428 til 105, bli robuste nok til å tåle de utfordringene som vi har pekt på tidligere:

• Haugaland (106 487):Haugesund, Karmøy, Bokn Utsira, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sveio
• Sunnhordland (53 658):Stord, Bømlo, Fitjar, Astevoll, Tysnes, Kvinnherad
• Ryfylke (24 525): Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand
• Hardanger (20 973): Odda, Ullensvang, Jondal, Kvam, Eidfjord

Fordelene med en slik modell er at den vil kunne gi en storbykommune med over 100.000 innbyggere samme forvaltningsstatus som Oslo, d.v.s større råderett over egne ressurser.

Den kan også overta fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring og samferdsel, inkludert fylkesveger, kollektivtransport og transportplanlegging.

For oss som jobber for at Haugesundregionen skal bli en attraktiv, sterk og spennende region å bo og arbeide i, er dette viktige perspektiver. De tvinger oss til å tenke stort.
Det trengs i en debatt som er nødt til å komme. For oss er det viktig at det ikke er byråkratene i hovedstaden som skal bestemme. Vi ønsker at regionen selv skal tegne kartet.

severeie_egil_1

- Vi, som en regional aktør, har en klar oppfatning av at det er mange fordeler knyttet til større enheter, skriver HN-dirrektør Egil Severeide.

- Vi vil ikke ha tredd over hodet på oss et kommunekart vi ikke synes noe om. Vi må tegne kartet selv, skriver HN-direktør i en kronikk i Haugesunds Avis.

Skrevet .

– En ny regjering har kommunereform som en av sine viktigste saker, leser vi etter sonderingene mellom partiene før helga.
Med rene ord betyr det at antall kommuner skal ned. Hvor langt ned, vet vi ikke. Men det er bare å forberede seg. Kommunesammenslåing kommer, om vi vil eller ikke, skriver Severeide og fortsetter:

Da er det viktig å sette seg i førersetet. Vi vil ikke ha tredd over hodet på oss et kommunekart vi ikke synes noe om. Vi må tegne kartet selv.
Haugesundregionens Næringsforening representerer nær 1600 bedrifter i hele regionen. Også hos oss er det delte meninger om hvor kommunegrensene skal gå.
Men vi, som en regional aktør, har en klar oppfatning av at det er mange fordeler knyttet til større enheter.

Her noen av de viktigste argumentene:
• Likhet. Ett regelverk og èn fortolkning i motsetning til nå, hvor bedrifter opplever forskjellig praksis fra kommune til kommune.
• Kompetanseheving. Lettere å rekruttere dyktige fagfolk til etatene fordi fagmiljøet vil bli styrket og jobbene mer attraktive.
• Ressursvridning. Administrativ forenkling og besparelse- en større del av kapasiteten kan brukes til å bedre de kommunale tjenestene for deg og meg.
• Helhetlig arealbruk. Planlegge ut fra regionens og ikke bare den enkelte kommunes behov
• «Kjøttvekt». En storkommune vil gjøre oss sterkere i forhold til konkurransen med Bergen og Stavanger. Det blir lettere å opprettholde flyplass, politi, sjukehus, HSH og andre viktige regionfunksjoner.

Hvor store de enkelte kommuner i vår region skal være, er i stor grad et politisk spørsmål. Det avhenger av hva regjeringen vil at kommunene skal gjøre. Blir oppgavene for store, er sammenslåing en nødvendig konsekvens.
Med samhandlingsreform, eldrebølge og andre framtidige velferdsreformer er det ikke vanskelig å spå hvilken vei utviklingen vil ta.

I en diskusjon om kommunestørrelse, vil vi gjerne peke på en fersk utredning som analysebyrået NIVI har gjort for NRK.
Her blir Haugesundregionen foreslått som en av tolv «elitekommuner» i landet med en samlet størrelse på over 100.000 innbyggere.

De andre kommunene vil, etter denne modellen som reduserer antallet fra 428 til 105, bli robuste nok til å tåle de utfordringene som vi har pekt på tidligere:
• Haugaland (106 487):Haugesund, Karmøy, Bokn Utsira, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sveio
• Sunnhordland (53 658):Stord, Bømlo, Fitjar, Astevoll, Tysnes, Kvinnherad
• Ryfylke (24 525): Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand
• Hardanger (20 973): Odda, Ullensvang, Jondal, Kvam, Eidfjord

Fordelene med en slik modell er at den vil kunne gi en storbykommune med over 100.000 innbyggere samme forvaltningsstatus som Oslo, d.v.s større råderett over egne ressurser.

Den kan også overta fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring og samferdsel, inkludert fylkesveger, kollektivtransport og transportplanlegging.

For oss som jobber for at Haugesundregionen skal bli en attraktiv, sterk og spennende region å bo og arbeide i, er dette viktige perspektiver. De tvinger oss til å tenke stort.
Det trengs i en debatt som er nødt til å komme. For oss er det viktig at det ikke er byråkratene i hovedstaden som skal bestemme. Vi ønsker at regionen selv skal tegne kartet.